aug 012015
 

Ettersom jeg har en ihuga kaptein Sabeltann fan i huset, bestemte vi oss likegodt for å kjøre kaptein Sabeltann tema hele helgen, siden Emma er borte og det bare er oss to! Så vi har lekt masse med sverd og skatter i går og i dag, både inne, og ute i hagen i det fine været. 

I går hadde jeg kjøpt et teppe til gangen, og inni var det en slik vanlig papprull for å holde formen. Jeg, som anser meg selv som ekstremt kreativ, så med en gang potensialet i den. For noen fine kaptein Sabeltann kikkerter vi kan lage av det!

Så da var det i gang. Jeg fortalte Nathaniel da han sto opp i dag at vi skulle lage kaptein Sabeltann kikkerter, og han lyste ordentlig opp. Han ELSKER jo sånt! Så da var vi i gang. Svartmaling manglet vi (var vel eneste faren vi ikke hadde, haha.. ) , så da gikk vi på Europris og fikk ordnet med det.

Og han var skikkelig ivrig med å lage de. Han selv som har malt begge kikkertene, og jeg har laget dødningshodene som er limt på.  Det er virkelig ikke så mye som skal til for å glede disse små, og jeg er sikker på at to hjemmelagde kikkerter à la kaptein Sabeltann stil gleder like mye som en fjernstyrt og dyr bil!

SÅ enkelt er det! 

DSC_1031

Det du trenger – Saks og/eller kniv, en stor og en liten pensel, svart og gull maling, og hvite ark.

 

Du trenger selvfølgelig også en flink og ivrig maler! 

DSC_1032

 

Dette er gøy!

 

 

 

DSC_1034

 

Dypt konsentrert..

DSC_1035

Sjekk han her! Sååå flink til å male! Dødningshodet hans er nå hengt opp på kjøleskapet vårt, siden det ble litt for stort til å ha på kikkertene ♥

 

Etter å ha malt kikkertene tok vi rett og slett bare vanlig papir og tegnet dødningshoder, for så å lime på kikkertene. Supersuksess! 

DSC_1037

 

Nesten ferdige! Mangler bare…. 

DSC_1040

 

Gullmalingen, ja! Kan jo ikke ha kaptein Sabeltann kikkerter uten gull på! Både jeg og Nathaniel synes de ble kjempefine, og alle , pluss bordet, var helt svarte etter dette lille prosjektet. Helt perfekt ting å bedrive på i helgen når vi har så mye tid. Og anbefales videre til alle andre foreldre der ute. Mye moro man kan lage selv!

 

Hva synes dere? Dette innlegget blir forresten publisert både på denne bloggen og på min gamle blogg på Blogg.no, da jeg kommer til å avslutte denne bloggen og begynne å blogge der igjen midlertidig før jeg skal ordne meg mitt eget domene. Dere finner min gamle blogg HER

11822710_10205636954577738_2067533604921644236_n

jul 302015
 

Hei kjære lesere!♥

Etter forespørsel fra mange i kommentarfeltet kan jeg selvfølgelig dele oppskriften med dere. I samme slengen kan vi jo bare dele oppskriften på sjokoladecookies, den har jeg lagt ut tidligere og dere finner den HER.

DSC_1025

 

Innbakte horn med ost og skinke ( 32 stk)

Du trenger 

  • Ost (ca 1 pk norvegia)
  • Skinke (2 pk)
  • 1kg hvetemel
  • 1 pk gjær(50 gram)
  • 1 toppet spiseskje Idun luftigere bakst
  • 2 ss sukker
  • 1 ts salt
  • 7 dl melk
  • 4 ss tine smør
  • Egg til pensling (ca 2 stk)

Fremgangsmåte

Bland alt det tørre med kjøkkenmaskin/mikser evt for hand.  Smelt smøret i en kasserolle og deretter tilsett melken til smøret. Blandingen skal holde en temperatur på rundt 40 grader for å virke sammen med gjæret. Deretter heller du blandingen med smøret og melken i det tørre.

Elt deigen godt, enten for hand eller med kjøkkenmaskin (begge deler fungerer like bra, men mindre søl med kjøkkenmaskin) og la den heve i en time.

TIPS! Etter som baking med gjærdeiger krever ganske lang tid, og man kanskje baker sent på kvelden eller du av andre grunner har dårlig tid, kan man la deigen heve på vanlig måte, for så å sette den under plast i kjøleskapet. Da «kaldhever» den.  Om man følger dette rådet, så er det viktig å la deigen temperere seg igjen når man har tatt den ut av kjøleskapet, før man går videre i prosessen.  

Når du er klar for å bake ut deigen, deler du den i 4 deler. Hver del kjevler du ut som en runding. Akkurat som en pizza.  Deretter skjærer du rundingen opp i 8 deler, og legger på så mye ost og skinke du ønsker, på hver av de 8 delene. Jeg har desverre ikke noe bilde av dette, for det kan høres ganske komplisert ut, men det er det ikke.

Gjenta samme prosess med de 3 gjenværende deigdelene du har.  Når de har fått ost og skinke på seg, tar du rett og slett ytterdelen av hornene og ruller inn mot midten. Slik får de form som et horn.

Når du er ferdig med hornene etterheves de i ca 20 min. Hornene pensles, og stekes på 225 grader, midt i ovnen, i ca 10-15 min (avhengig av ovn, sjekk på slutten) Hornene skal være gylne.

DSC_1025

Håper dette var forståelig, spør gjerne om det er noe dere lurer på. Og så ønsker jeg dere lesere en fantastisk fin kveld videre!

Blogges

jul 292015
 

Det er enten det at jeg er gravid, eller rett og slett det faktum at jeg har fått meg fint, stort og lyst kjøkken med masse benkeplass. Jeg er blitt gode,gamle husmor-Rannveig igjen! 

I kveld tenkte jeg at jeg skulle bake ostehorn og sjokoladecookies før det er natta. Ostehorn til frokost for ungene imorgen, og sjokoladecookies siden det straks er helg. Jeg går rundt å vasker konstant, ser jeg en flekk, må den bort umiddelbart. Jeg vasker klær for harde livet, og er rett og slett blitt… veldig husmor!

Det er mye mulig at det også er hormonene som tuller med meg. Husker jeg baket helt enormt mye i slutten av begge de to forrige svangerskapene.  Er helt sikkert kroppens måte å forberede deg på å være hjemmeværende mamma når den lille kommer, ikke vet jeg.. haha. Gøy er det hvertfall, og absolutt noe jeg trives med.

DSC_1020

DSC_1021

Hva gjør dere i kveld? Følg meg gjerne på Instagram HER for flere bilder fra vår hverdag.

Blogges

jul 292015
 

God ettermiddag kjære lesere!

Nå er mine to søte små i barnehagen, de har sin aller første dag i dag! Eller, egentlig så skulle de visstnok ikke hatt sin første dag før på mandag, så her var det litt misforståelser med datoer. Men siden de kom i dag så fikk de være. Tror begge syntes det var stas å komme tilbake dit, og enda mer stas at bestekompisen til Nathaniel også var der!  Skal veldig straks dra å hente de igjen, og så blir det langlanghelg igjen til mandag, jeg og Nathaniel skal kose oss sammen og Emma skal være med pappaen sin♥

Så over til tema! Tenke jeg skulle komme med min aller første gravidoppdatering her på bloggen. Har jo ikke skrevet noe særlig svangerskapsrelatert til nå, men tenkte kanskje det var på sin plass siden jeg begynner å nærme meg uke 30 snart!  Det føles ikke helt naturlig, jeg vet ikke hva det er som går av meg. Kanskje jeg begynner å bli gammel? Jeg har langt mer vanskelig for å «dele av meg selv» enn tidligere. Jeg vet likevel jeg kommer til å angre dersom jeg ikke skriver om dette her, det er tross at aller siste gangen jeg går gravid.

Men, her kommer en liten » Statusoppdatering» Mest av alt for min egen del, ettersom sånt blir som «suvenirerer» å betrakte i ettertid! 

Termin  6 desember

Kjønn Ei lita prinsesse

NavnLillesøster i magen har faktisk fått navn. Det hadde jeg ikke trodd, var faktisk fast bestemt på å vente med å gi henne navn til etter fødselen. Hun har et nydelig navn som starter på S, i tillegg til at hun skal få et annet navn etter det som jeg rett og slett skal bruke lang tid til å bestemme meg på. Ingen hast! Men det første navnet hennes var jeg hundre prosent sikker på. Og jeg er utrolig fornøyd! 

Ellers♥ Lillesøster S beveger seg masse, både spark og romstering. Hun liker utrolig godt å sparke meg i blæra om dagen, noe som føles ekstremt ubehagelig. Spark, romstering og hikking har jeg siden uke 18-19 både sett og kjent med handen utenpå magen. Utrolig koselig! Kjenner jeg begynner å føle meg mer og mer «gravid» ettersom jeg ikke følte meg gravid i det heletatt før jeg kunne si det til resten av verden. Da var det om å gjøre å skjule det mest mulig, og jeg er veldig glad jeg slipper det nå.

Cravings har jeg stiftet gode bekjentskaper med også dette svangerskapet. Alt av frukt og grønt, salat,mog spesielt svarte Olivener (som jeg spiser konstant) ferske reker og isvann går ned på høykant. Altså kun sunne cravings. Sjokolade, som jeg normalt er ganske glad i, kan jeg virkelig ikke fordra lengre. Så om ikke lillesøster i magen blir en supersterk liten og sunn babyjente, så vet jammen ikke jeg. Jeg har hvertfall gått å knasket salat og annet i flere måneder, så man skulle vel ikke tro noe annet.

Ellers har jeg vært utrolig heldig. Lagt på meg ca 2 kg totalt. Så langt ingen strekkmerker å spotte, og etter to fullførte svangerskap bak meg uten det nekter jeg å tro at de skulle komme senere heller. Men, man vet aldri.

Jeg har derimot hatt en del plager. Fra jeg fant ut at jeg var gravid, har jeg vært konstant trøtt, sulten og kvalm. Det var jeg fram til langt over uke 12, og etter uke 12 begynte jeg å kaste opp. Merkelig, men sant. Rett før uke 20 begynte jeg å kjenne smerter, som har forverret seg ettersom tiden har gått og som jeg nå ikke er i tvil om at er bekkenløsning. Er heldigvis bare på den ene siden, men dette til tross, jeg har virkelig stått på og klaget meget lite. Jeg har drevet med flytting (og alt det innebærer, bæring av møbler osv) omtrent helt alene. Jeg og ungene er stadig vekk på aktiviteter som ikke akkurat bekkenet mitt godtar, men jeg presser meg selv. Og det er ikke så lenge man er gravid, og jeg vet at dette går over.

Likevel, til tross for fysiske plager, har nok de psykiske vært aller verst. Jeg har vært helt alene om følelser man ikke skal være alene med, og jeg har vært nødt til å måtte takle disse i tillegg til å skulle fungere normalt i min hverdag som tobarns alenemor. Det har overhodet ikke vært lett. Jeg ønsket virkelig ikke flere barn akkurat nå, det sier seg vel selv mtp. min situasjon. Men slik ble det, og det jeg gjør nå, er å gjøre det beste ut av det. Og ja, selvsagt kommer ting til å bli tungt. Jeg forbereder meg selv på alle mulige scenarioer hver eneste dag. Jeg prøver å se for meg ammesituasjoner, leggesituasjoner, og alle situasjoner som potensielt kan bli utfordrende.

Vær så snill å ikke kom å si at jeg ikke har tenkt på alt rundt situasjonen, for det har jeg virkelig. Det hadde jeg allerede i uke 12 da abortgrensa var passert. Det er klart det kommer til å bli tungt nå, det er det ingen hensikt i å legge skjul på. Men det er akkurat nå, og i noen år framover. Om 20 år, da mine barn selv er voksne, er jeg bare 40 år. Jeg har da hele livet mitt til å ta akkurat den utdanningen jeg vil, eller å skaffe meg DEN drømmejobben. Men, jeg har absolutt ikke hele livet på meg til å få barn, det som er det største et menneske kan oppleve i livet sitt. Man vet aldri når man ikke kan få barn lengre, og jeg slipper heldigvis alle bekymringer rundt dette da jeg allerede har de jeg noen gang skal ha.

11265243_10205620672130687_7656705456338110850_n

 

Blogges♥

 

Hormonella

 Postet av klokken 00:40  Ukategorisert
jul 292015
 

Hei der hjemme i alle stuer!

Først og fremst vil jeg bare si at jeg overhodet ikke kan fatte og begripe hvordan man får seg selv til å skrive slike ting til noen andre. For eksempel en drøss med kommentarer fra en og samme person om hvor udugelig jeg er som «klager» over å være alenemamma når jeg jo tross alt har så mye hjelp som jeg har. Ja, du er sikkert flue hjemme på veggen hos oss og har sett dette. .. eller?!

MYE hjelp? Nathaniel er med pappaen sin en helg ca hver 3 måned, alle resten av årets dager har jeg han helt alene. Emma sin pappa bor mye nærmere og hun er hos han annenhver helg og en dag i uka, altså et veldig normalt samvær slik de fleste skilte foreldre fordeler det. Ellers så har jeg ingen barnevakt eller noen ting. Eneste jeg har av familie er søsteren min som bor i Oslo, men hun studerer og har to jobber så henne ser vi naturligvis ikke så mye til.

I dag skulle derimot pappaen til Emma være med henne, og kom til oss for å hente henne. De skulle på Leos lekeland, og Nathaniel ville veldig gjerne være med. Han fikk selvfølgelig bli med. Å si at dette er mye hjelp og at jeg ikke har rett til å «syte» er jo bare drøyt! Jeg er glad vi har det sånn at vi kan være venner og samarbeide, jeg er like fullt alenemamma på fulltid selv om vi samarbeider fint.

Kjenner virkelig jeg blir utrolig provosert. Hva vet vel dere som skriver slikt? Jeg vet selv jeg ikke hadde tatt meg nær av dette hadde jeg ikke hatt kroppen min full av hormoner akkurat nå. Og jeg burde helt sikkert ikke vie min oppmerksomhet til slike idioter som dette, men jeg klarer bare ikke å la være.

Dessuten.. tror dere, som skriver slikt, at siden jeg er en blogger med mange tusen følgere, så kan man bare buse fram med å si hva man vil? Som sagt, jeg er gravid, og blir veldig fort lei meg og tar til tårene. Det skal ikke veldig mye til. Slike ting som dette sårer å høre, da jeg står på å gjør mitt beste for å være den beste mammaen jeg kan være, hver eneste dag. Da er det virkelig sårende og fornærmende når noen kommer å tramper på jobben du gjør, det som betyr aller mest for deg her i verden. Og du som slenger dritt, ville du kommet bort til meg på butikken/på gata/eller en annen plass og sagt nøyaktig det samme til meg personlig? «Du syter for mye, er vel ikke noen alenemamma du, skjerp deg!» Neppe. Og dersom noen lurer på hva i alle dager jeg snakker om, og at «det er jo ingen stygge kommentarer her?!» så har jeg slettet alt som er. Sånt er jeg virkelig ikke interessert i å ha på bloggen min.

3c36c7f

 

Synes dette bildet passet veldig godt til deg, du kjære drittslenger. Så da bruker vi det! 

Over og ut. Det måtte ut. Og det var utrolig deilig å få sagt det! Jeg håper at dere som skriver slikt i framtiden tenker dere to ganger om før dere gjør det.  Hadde egentlig tenkt å skrive om noe helt annet, koselig hverdagsgreier i dag. Men nå var det dette som kom ut, og sånn får det bare bli. Jeg skal forresten bytte bloggplattform snart da Familieprat har byttet eiere, jeg er enda litt usikker på om jeg skal lage mitt eget domene eller om jeg skal blogge for noen. Mer om dette en annen dag.

Blogges

Alenegravidmamma

 Postet av klokken 00:21  Ukategorisert
jul 272015
 

Denne gangen jeg er gravid, er egentlig alt veldig annerledes. Som sagt, jeg tenker omtrent ikke over det. Jeg husker veldig godt da jeg var gravid med Nathaniel, og gikk og talte dager og uker, hver eneste dag. Nå er det sånn, «jøss, 21 uker i dag ja, jammen går tiden  fort» 

Når man er gravid første gangen, har man aaaaallverdens tid. Tid til å tenke og gruble over barnet i magen, så mye tid at man nesten klarer å tenke seg i hjel. Tenke på svangerskapet, tenke på den forestående fødselen, tenke på alle de søte små klærne, pusle rundt med små babysokker og gå å trippe og vente. Man kan slappe av eller i det minste sitte ned når man føler seg sliten, og dersom man jobber er det null problem å få ordnet med sykemelding.

Derfor er det ganske morsomt å høre på når førstegangsgravide klager. Ja, helt ærlig..jeg har bekkenløsning som blir verre hver eneste dag, OG jeg sitter omtrent ikke i løpet av en dag, da det meste av tiden går til å være nettopp mamma og alt det følger med seg. Jeg skal være mamma til to søte småttinger på under fire år, samtidig som jeg skal være gravid og takle plagene det følger med seg. Dette skal jeg også gjøre helt alene. Avogtil føler jeg meg rett og slett som superwoman, det må jeg ærlig inrømme. For dette er virkelig (!) ikke for pyser. Man må ha bein i nesa, noe jeg er ekstremt glad for at jeg har, og det gjør at jeg kan stå i dette helt alene.

Se for deg at du våkner med verdens jævligste smerter i ryggen. Det kjennes aller mest ut som noen har kjørt over ryggen din med en traktor mens du lå å sov. Du skulle gjeeeeerne hatt noen til å massere deg, men du vet at det kan du bare drømme om. To små har store forventninger til dagen og står på hver sin side av deg og roper deg inn i øra » Mamma, mamma, mamma, stå opp!» Klokka er 05:30. Opp å stå! Og med det så vet du at alle dine sjanser for å slappe av for dagen er borte. Nå er det å stå i det til klokka 19. Vel og merke dersom småttingene er velvillige og akter å legge seg til normal tid, noe som ikke akkurat har vært tema de siste dagene. Å være alenegravidmamma er ingen luksustilværelse for å si det sånn.

Men, så er det kjærligheten og all den glede disse små gir. Den gjør at alt til slutt uten tvil bare er verdt det. Nathaniel lurer veldig på om babyen kommer snart. Han skjønner ikke helt dette med tid, og har spurt flere ganger i dag om det snart er Desember. Haha. Emma skjønner ikke helt hva som skjer, men hun peker på magen,  og sier hun også har baby.

Og det med å være alenemamma, og ting rundt det. Mange lurer helt sikkert på hvorfor jeg ikke finner meg en mann. Sannheten er at jeg trives veldig godt med å være alene, og jeg trenger virkelig ikke noen mann! Jeg er fungerende mann i min hverdag der det trengs, jeg både skrur møbler, lager mat, vasker og er mamma. Jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke er avhengig av en mann for å leve livet mitt slik jeg ønsker. Det er ikke det at tilbudene mangler, jeg får daglig mange, mange hendvendelser av diverse slag. Men de får vente inntil drømmemannen som liker pakkeløsninger i form av tre vakre barn på lasset, kommer å tar meg med storm en vakker dag. Det er bare det at jeg trives akkurat slik som ting er nå! Alene, men absolutt ikke alene likevel! ♥

10505610_10205606188008593_6889147812667068235_n

Blogges 

jul 262015
 

Wow.. de siste dagene har bare flydd avgårde! Jeg mener, jeg har jo ikke blogget på mange, mange dager. Så det må jeg bare beklage.

Siden sist har vi hatt besøk av verdens beste mamma(som nå er reist videre til Portugal), vi har vært på besøk hos familie i Ås, vært på bondegården på Ekeberg og ridd Ponni, og i går tok vi turen til Hunderfossen! Begge to var supergira så det var virkelig suksess. Ble temmelig sent, og ungene sov hele turen på vei hjem fra Lillehammer.

Når det skjer så mye som nå ( altså, mitt normale liv) så glemmer jeg 0mtrent av at jeg er gravid, til tross for at jeg sliter veldig med smerter i nede i rygg/bekkenet på høyre siden. Men, en som stadig minner meg på det, er Nathaniel! Han er nemlig superopptatt av magen min, og synes det er veldig facinerende at det ligger en til lillesøster inni der og er ivrig etter å kjenne henne sparke og røre på seg der inne. Vi leser storesøster/storebrorbok for harde livet, den kan de aldri få hørt nok, de elsker den! Haha.

Alt i alt, så har vi det veldig bra, sommerferie er knall! Men de har vært litt vanskelig å legge til normal tid den siste tiden, slik at jeg som regel sovner selv etter å ha lagt de eller tilogmed sovner sammen med de. I natt sov vi alle like godt i min seng, fordi vi kom hjem fra Hunderfossen noe sent, og det var så utrolig koselig! Våkne med mine favorittskatter er virkelig den beste følelsen i verden ♥

Nå skal jeg veldig straks hoppe i seng selv, skjønnhetsøvn er viktig! Så tenkte jeg at jeg avslutter med å dele noen fine bilder fra de siste dagene ♥

DSC_1010DSC_1005DSC_1003

 

DSC_0915DSC_0974DSC_0874

DSC_0875DSC_0904DSC_0838

DSC_1017DSC_1014

11796383_10205601066120549_2041880054220483638_n11750675_10205601064920519_6264889951757097173_n11796453_10205601059160375_1704608549099577615_n

 

DSC_0935DSC_0944DSC_0937

 

 

DSC_0820DSC_0835DSC_0832DSC_0847

 

Blogges

 

 

 

En gledens dag!

 Postet av klokken 12:05  Ukategorisert
jul 212015
 

Akkurat nå er det heeeelt stille her. Emma dro til pappaen sin i går formiddag, siden hun skulle i bursdag til kusinen sin på farsiden. Skal dra å hente henne i kveld, og så skal vi kjøre til Gardermoen og hente bestemor og Storebror på flyplassen. De har ikke sett hverandre, og jeg har ikke sett Nathaniel på hele 3 uker! Så det blir absolutt et veldig gledelig gjensyn, de kommer til å bli så glade for å se hverandre, og jeg gleder meg enormt til å få verdens beste gutt hjem fra ferie 

Siden Emma dro til pappaen sin har jeg brukt tiden på å finpusse leiligheten. Det vil si, få vekk alle pappesker, sortere hver minste lille ting, osv. Ting som er lurt å gjøre når man har god tid, for å si det sånn. Haha! Av erfaring vet jeg at nå som jeg er gravid, har jeg ikke veldig mye overskudd etter jeg har lagt ungene for dagen, og slokner som regel selv etter de nødvengige gjøremålene er gjort.

Lillesøster i magen sparker og gjør fullt liv fra seg, så ingen tvil om at hun har det fint der inne. Synes magen min vokser seg synlig større for hver dag som går jeg!

Nå skal jeg dra ut og gjøre noen nødvendige ærend før vi får fint «besøk» i kveld  Og ja, så skal jeg kjøpe REKER.. herregud, mulig å ha så cravings på noe ? Jeg bare må ha det♥

11717387_10205568925877063_5752097840442429338_o

Håper dere lesere har en superfin dag videre!

Blogges

jul 192015
 

De to siste dagene har Emma kommet inn i senga mi midt på natta, tror ikke hun føler seg helt trygg på det nye rommet sitt enda, så vi tar rett og slett tiden til hjelp. Og… det er så utrolig koselig å våkne til noen som ligger å smiler, ser på deg og sier forsiktig «mamman miiiin» Kan virkelig ikke forestille meg noen bedre måte å våkne på. Verdens herligste, beste og vakreste jente!

Vi har fått i oss frokost, is og lunch, og vi har trillet tur i finværet, prøver så godt jeg kan til tross for at jeg er utrolig plaget med bekkenet på ene siden. Akkurat nå ligger største snuppa å sover i vogna si, mens minste snuppa i magen har startet dagen for fullt.

Litt senere skal vi både få besøk, og dra på besøk. Så det blir bra!

DSC_0811

DSC_0817

 

DSC_0818

 

Har fått streng beskjed av legen min om å gå på jerntilskudd resten av svangerskapet pga. lave jernverdier, så da gjør jeg det! Gravidkostilskudd + floradix.

Håper dere har får en strålende fin dag kjære lesere!

Blogges

jul 192015
 

I dag har det vært ganske crappy vær, så har for det meste holdt oss inne og holdt på med inneaktiviteter. Har også blandt annet vært på dyrebutikken å tittet på fugler, kaniner og fisker. Det var VELDIG spennende. Og at papegøyen i tillegg sa «hallo» var også veldig stas, haha.

Som overskriften sier, driver vi litt med storesøsterforberedelser for tiden. Jeg sier til Emma at mamma har baby i magen, og da tar hun seg på magen og sier hun også har baby i magen, haha. Men hun er altså verdens beste. Hun elsker dukker, og babyer. Hver gang hun ser bilde av en baby, blir hun kjempeglad. Så storesøsterrollen tror jeg absolutt kommer til å passe henne kjempebra. Verdens beste lille storesøster!

Emma susser også på lillesøster inne i magen, og vil gi kos. Hun er så utrolig skjønn, og så god! Vi har også lest storebrorboka til Nathaniel veldig mye den siste tiden, og det er blitt favorittboka til Emma! Men nå kommer jo Nathaniel hjem på tirsdag, så da måtte vi skaffe samme bok i tilsvarende «Storesøster» utgave. Tenkte det er greit at de har hver sin storebror og storesøster bok som de kan lese.

Emma følger hvertfall spent med og peker mye på babyen i boka, og er også veldig opptatt av hva babyen føler. Om den skriker på bildet, så peker hun og sier «lei seg» osv. Så utrolig god og flink!

DSC_0775

 

DSC_0780

 

DSC_0803

«Pirat Petter blir storebror» kjøpte jeg til Nathaniel da jeg gikk gravid med Emma, og de to andre bøkene har vi kjøpt i dag. 

Synes dette, sammen med samtaler om hva som skal skje og hva som er inni magen, er kjempefint for å forberede de på å få en liten lillesøster om ikke mange månedene. Både Emma og Nathaniel elsker å lese i bøker, så synes det er en kjempefin måte for å hjelpe å forstå dette litt bedre.  Det er jo en stor omveltning, spesielt for de som er så små.

Nathaniel er jo eldre og skjønner litt mer om babyer og at de ligger i magen og til slutt kommer ut. Han snakker ofte om når han lå inne i magen og kom ut av magen, siden vi har snakket mye om det sammen. Tror dette kommer til å gå kjempefint for de begge, og med litt forberedelser er vi hvertfall godt forberedt på vårt nye lille tilskudd i familien :) 

 

Hvilke forberedelser gjør dere i forhold til små barn som skal bli storesøsken?